Start

For elever

For bedrifter

For skole

For foreldre

For tillittsvalgte

For lærlinger

Alle har rett til utdanning

Det har Smurfit Kappa på Hønefoss tatt på alvor ved å ta imot både lærlinger og lærekandidater.

Den store emballasjebedriften Smurfit Kappa Norpapp AS på Ringerike har inngått et tett samarbeid med TIPHønefoss videregående skole. De jobber aktivt med å tilrettelegge undervisningen slik at også de som er skoletrøtte eller av annen grunn faller utenfor, skal få et ordentlig utdanningstilbud.

Tommy Teslo Edvardsen er en av dem som med litt ekstra tilrettelegging har fått plass som lærekandidat på Norpapp og som stortrives både med arbeidet og kollegene.

– Da jeg begynte på videregående var jeg ekstremt lei av skole, og som de fleste sekstenåringer som begynner på TIP ville jeg bli bilmekaniker, men i løpet av andreåret fant jeg ut at det er mye annet interessant man også kan bli her i verden.

Det var TIP-lærer Geir Bråten og ansvarlig for lærerkandidatprosjektet på Hønefoss vgs, Monica Bjørgengen Paulsrud, som fikk Tommy på sporet.

– Det er ikke alle som skal ha et fagbrev på ordinær tid. Noen må bruke litt lenger tid, og at noen bedrifter gir rom for å ta imot slike elever er kjempebra.

Her og nå sikter han til Norpapp som med sine 220 ansatte er en av de største bedriftene i Norge innen grafisk emballasje. Terje Berghagen kan fortelle at det ikke alltid har vært slik.

– Det løsnet for fire år siden. Før den tid fantes det verken lærlinger eller lærekandidater her, men etter flere år der klubbstyret jobbet tett opp mot ledelsen fikk vi altså til en forandring. Siden da har vi hatt en jevn strøm av begge deler. Erfaringene har vært blandet, men stort sett har det gått veldig bra. Så alle arbeidsledere her oppe er godt fornøyd med ordningen, og etter min mening viser bedriften et samfunnsansvar på den måten – noe en stor bedrift som vår skal gjøre. Dessuten er vi jo avhengige av arbeidskraft, vi som alle andre.

Stort ansvar å være lærer på TIP
Det er ikke alltid like enkelt å værer lærer på TIP. Første året veileder man i 33 forskjellige yrkesfag, på vg2 krymper det til ”kun” 23, deriblant fagoperatør i grafisk emballasje. Det skal litt til å ha oversikten – veilede 45 ulike ungdommer med forskjellige evner og behov mot et yrkesvalg som passer hver og en. Geir Bråten utdyper:

– Vi bruker Prosjekt til fordypning (PTF) aktivt. Utplassering er en glimrende måte bli kjent med et yrke på. Vi skal jo holde alle dører åpne, men samtidig fokuserer vi ekstra på den typen bedrifter som faktisk finnes i distriktet. Norpapp er en stor arbeidsgiver her i traktene, og det var grunnen til at jeg søkte om midler til en ukes hospitering i bedriften. Nå vet jeg hva de driver med og har blitt kjent med miljøet. Da er det mye enklere å gi god veiledning til elevene. I den sammenhengen er det ekstremt viktig at vi kjenner til mer enn det vi selv kommer fra.

Spesielle behov er ikke så spesielle
Geir er utdannet industrimekaniker og jobbet på Norske Skog, Follum i 27 år før han gikk til lærergjerningen. Det er fem år siden nå, og i fire av dem har han blant annet jobbet med de av elevene som har fått utplassering på grunn av spesielle behov.

– Spesielle behov kan være alt mulig. Fra omfattende skoletretthet til dysleksi til andre ting. Det jeg ser er at om vi fanger opp disse elevene tidlig og er løsningsorienterte men hensyn til selve utdanningsløpet, så går det veldig, veldig bra. Vi ser jo stadig vekk at flere av dem som ikke er de sterkeste på skolebenken er kjempeflinke til å jobbe, og at de igjennom jobberfaringen blir gode i faget sitt. Det er så enkelt som at teorien tilegnes igjennom praksis. Det fine med Kunnskapsløftet er at det gir oss muligheten til å finslipe. Du kan ha et skoleløp som består av to år på skolen og to år i læra, men det er også mulig med et skoleår og tre læreår. Det jobbes nå for at det også skal bli mulig med null år på skolebenken og fire år i læra. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom ungdomsskolen og den videregående skolen slik at disse ungdommene blir fulgt opp helt fra start.

Terje Berghagen tilføyer at det er gitt rom i lovverket for at ungdom yngre enn atten år skal få love å betjene maskiner så sant de er i en opplæringsfase. Dette er gjort for at slike løsninger skal være mulig.

– Når det gjelder disse ungdommenes fremtid og utdanning er det viktigere å være løsningsorientert enn regelryttere. Hønefoss vgs. er det. De bruker aktivt de mulighetene som finnes innen rammen for videregående opplæring.

– Tommy er lærekandidat, ikke lærling. Hva er forskjellen?

– Kandidaten avlegger en kompetanseprøve og lærlingen avlegger en fagprøve. Med kompetanseprøve prøves man ikke i alle målene læreplanen setter. Lærlingen skal prøves i alle målene. Vår erfaring er at lærekandidatene blir vel så gode yrkesutøvere som lærlingene.

– Bortsett fra samarbeidet med Hønefoss vgs. og Geir Bråten; hva mer gjør dere som bedrift for å få elevene til å bli oppmerksomme på dere?

– Vi inviterer klassene på omvisning, og så er det jo PTF. Vi har jobbet mye med å legge opp et bredt og lærerikt program for elevene for de tre ukene vi har dem her på PTF, så de skal ønske å komme tilbake. Da er det viktig at de får følelsen av å gjøre noe meningsfullt, som igjen fordrer at de får lov å delta hundre prosent i produksjonen. Der har vi endt opp med en løsning på halvannen uke i konvertering og halvannen uke på mekanisk verksted. Vi trenger jo disse menneskene, så det er viktig med vår egen tilnærming, at vi ikke lar alt være opp til skolen.

 

Hønefoss videregående skole

Smurfit Kappa Norpapp AS

TIP

Prosjekt til fordypning (PTF) - for elever

Prosjekt til fordypning (PTF) - for bedrifter

 

« Tilbake

 
 
Fellesforbundet
Mediebedriftene
NHO Grafisk