Start

For elever

For bedrifter

For skole

For foreldre

For tillittsvalgte

For lærlinger

Grafisk emballasje

Moro med store maskiner? Liker fysisk arbeide? Synes det er greit å ta i et tak? Ikke redd, hverken for datamaskiner eller for å bli skitten på fingra? Kanskje vil du trives som fagoperatør i grafisk emballasje?

Hva gjør så en fagoperatør i grafisk emballasje?

En fagoperatør i grafisk emballasje produserer ulike typer emballasjeprodukter. Fagoperatøren kjører store, spesialtilpassede trykkmaskiner i høyt tempo og arbeider innen alle kjente grafiske trykkmetoder. Operatøren skal forberede trykkprosessen, framstille og montere trykkformer, stille inn stansemateriell, og lage rett fargeblanding for rett produksjon. Han eller hun skal også starte, styre og overvåke produksjonen, noe som også betyr å ta ut trykkprøver, bedrive feilsøking samt vedlikeholde maskiner og utstyr. Også ferdiggjøring, det vil si pakking og lagring, ligger under fagoperatørens arbeidsområde.

For å bli grafisk emballasjearbeider velger du TIP på videregående. Det er nemlig viktig å kunne maskinene man jobber på så man vet hva som må gjøres når feil oppstår. På TIP lærer du om pneumatikk, hydraulikk o.l. Det er viktig basiskunnskap for en som vil ta fagbrevet som fagoperatør i grafisk emballasje.

På besøk hos Amcor

Medielarling besøkte Amcor, en av de mange bedriftene i Norge som produserer grafisk emballasje for næringsmiddelindustrien. Amcor Flexibles er et opprinnelig et australsk foretak. De har 70 fabrikker i 23 land over hele verden. 60 000 ansatte. Amcor Norge produserer hovedsaklig emballasje for Norge, men eksporterer også. Ca 40% av produksjonen går til Sverige, Danmark og Tyskland.

Produserer man emballasje for næringsmidler må man være påpasselig med hygienen, så da HMS-sjef Pal Andersen tok imot, fikk jeg heldekkende besøksfrakk, værnesko og hette på hodet før vi kunne vandre inn i produksjonslokalene.

– Her på Amcor har vi dyptrykksmaskiner. Vi er de eneste i Norge som bruker denne trykkemetoden, men i mange andre land er den utbredt. Dyptrykk har tradisjonelt vært den trykkemetoden som har gitt størst mulighet for god detaljrikdom i trykkeprosessen, så før i tiden brukte Norges bank dyptrykk når de laget pengesedler, og skal man trykke på plast er den absolutt best. Men prinsippene for alle typer trykkeprosesser er jo grunnleggende like, så om man har læretiden i en offsetbedrift, trenger man bare en liten omskolering for å kunne jobbe med dyptrykk, og omvendt.

Alt av innpakning

Forskjellige fabrikker har forskjellige spesialområder. Amcor trykker og produserer i all hovedsak emballasje for snacks, kaffe og ost. Materiale: Flere typer plast. Vegg i vegg ved Drammenselva ligger Norpos. De lager emballasje av papir, med og uten vindusinnlegg, og bruker offsetmetoden.

– Kan du fortelle meg om arbeidsprosessen her på Amcor?

– Fra kunden, for eksempel Maarud, får vi ferdige filer levert til førtrykksavdelingen. Der blir de sjekket og evt. forandret slik at alt stemmer. Er det første gang kunden skal trykke et design, sendes filene til en valseleverandør. Det trengs en valse for hver farge som skal brukes i trykken, alt fra fire til ni (ofte seks). Valsene består av en stålkjerne med et lag kobber utenpå, og aller ytterst et lag med mikrotynn krom. I kromlaget graverer man ut de gitte fargeområdene, enten med laser eller diamant. På den glatte flaten, der det ikke blir gravert, fester ikke fargen seg. Fargene som brukes blandes spesielt for hver produksjon og er ganske tyntflytende slik at de skal finne veien ned i det fint graverte mønstret i valsen. Valsene koster rundt 7000 kroner per stykk, så det sier seg selv at når man først har laget dem, brukes de mange ganger. Dyptrykk egner seg ikke for stadig redesign.
De rene valsene settes på plass i trykkmaskinen og farge fylles i. Plastfolie/plastfilm på rull i riktig bredde settes i og trykkeprosessen kan starte. Mellom hver valse og farge tar plastfilmen en superrask tur inn i et tørkekammer før den går til neste fargebad. Helt til sist blir plastfolien laminert, enten med en metallisert film (den du ser inni potetgullposene) eller en hvit eller gjennomsiktig type plastfilm (eks: gjeitost). Hva slags laminat og hva slags plast man bruker avhenger av hvor lufttett emballasjen må være for å bevare maten på en perfekt måte. Lamineringen beskytter også maten mot trykkfargene på emballasjen.

Ti tusen valser i arkivet

Etter bruk lagres valsene i et kjempedigert valsearkiv. I gjennomsnitt har Amcor ti tusen valser på lager til en hver tid. Valsene for potetgull med salt hentes frem tre- fire ganger per år. Hver gang trykkes det 250 000 – 300 000 meter. Det går ca fire poser per meter = 1,5 millioner poser pr gang = 6 millioner poser i året = nordmenn er glad i chips.

 

 

« Tilbake

 
 
Fellesforbundet
Mediebedriftene
NHO Grafisk