Start

For elever

For bedrifter

For skole

For foreldre

For tillittsvalgte

For lærlinger

Vil du ha i pose og sekk? Bli lærling! Kort info om videregående opplæring før og nå

Medier-og kommunikasjonsstanden fra You-messa nov 2011. Foto: KvH

Ikke tro på alt de voksne sier når de snakker om videregående opplæring og din fremtid. Det kan hende de ikke er helt oppdatert.

Mye har skjedd innen videregående opplæring siden foreldregenerasjonen gikk på skolen. På den tiden valgte man enten en yrkesrettet, eller en studiefaglig linje. Å angre kunne være problematisk - og derfor skjebnesvangert. Det vil si: Det var greit å gå tre år på allmennfaglig på videregående for så å ombestemme seg og ta et yrkesfag ”på toppen”, men å gjøre omvendt var så og si umulig. Det betyr at alle foreldre som ikke har holdt seg oppdatert på Reform 97 og særlig på Kunnskapsløftet 2006 ikke helt vet hva de snakker om når de pukker på at du for en hver pris MÅ ta det tredje påbygningsåret for å skaffe deg allmen studiekompetanse, og begrunner det med at hvis du går yrkesveien og blir lærling blir du sittende fast og kommer deg aldri videre.

Flest alternativer om du velger yrkesveien.

Etter kunnskapsløftet er det nemlig blitt omvendt! Du har flest alternativer å velge mellom hvis du først velger yrkesveien og blir lærling, for det betyr at du, i tillegg til å oppleve det virkelige arbeidslivet med alt det har å by på av kompetanse, nettverk og arbeidserfaring, beholder muligheten for å ta påbygningsåret innen fylte tjuefire, – om du skulle ha behov for det. I tillegg kan du selvfølgelig ta påbygningsåret som privatist når som helst.  

I et arbeidsmarked der erfaring er rangert høyere enn noen sinne vil du med et fagbrev eller svennebrev stille mye sterkere i kampen om de gode jobbeneenn en med treårig høyskoleutdanning og ingen erfaring.

Om du ønsker å forfølge din medieinteresse og videreutdanne deg blir det stadig enklere å komme inn på høyskole med det som kalles realkompetanse, det vil si arbeidserfaring. I den sammenhengen vil du ikke trenge noe påbygningsår.

Det viser seg også at de høgskolene som er mest attraktive for MK-elever – som for eksempel Filmskolen på Lillehammer og Westerdal i Oslo, helst vil ha folk som har levd og gjort litt forskjellig. Gjennomsnitts inntaksalder ligger derfor på rundt tjuefem, noe høyere for Filmskolen og litt lavere for Westerdal. De tilstår også åpent at de prioriterer folk med arbeidserfaring på cv’en. Læretid og svennebrev er en ettertraktet erfaring i så måte.

Og sist men ikke minst: Med to års relevant yrkeserfaring vil du i tillegg ha et godt utviklet profesjonelt nettverk før du begynner på den høyere utdannelsen. Det kommer ekstremt godt med når du skal ut igjen på den andre siden.

Vil du vite mer? Ring Anne Cappelen Grandt eller Rolf Wesenberg på Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon

 

Les om Ida Sæterdal som sluttet på høgskolen i Gjøvik og ordnet seg læreplass hos Concorde design i stedet.

Les om Marie Trageton, digitaltrykker og mediegrafiker som fant sin egen vei.

Les om Simen Kjus og Martin Nordeng som startet sitt eget firma, Artbox, etter endt læretid.

Les om Eirik Høyme Rogn som eglet seg inn som lærling i et grafisk enmannsforetak og nå er medeier med sju ansatte.

Les om Mari Rem Groeng, designer i 07, Norges største mediebedrift.

Kunne du tenke deg å jobbe med film? Les denne artikkelen.

 

« Tilbake

 
 
Fellesforbundet
Mediebedriftene
NHO Grafisk