Start

For elever

For bedrifter

For skole

For foreldre

For tillittsvalgte

For lærlinger

tro det eller ei :

Lærlingeveien kan gi en pangstart på karrieren. Det er bare synd at så få vet om det.

Her følger noen svar på de vanligste spørsmålene om lærlingordningen, og helt nederst finner du en lenke til oppskrifter på CV-skriving og søknadsskriving.


– Hvordan blir jeg lærling?

Etter to år på skolebenken blir du lærling i en bedrift i to år – med lønn – før du tar svennebrev. Fylkenes avdelinger for fagopplæring fungerer som mellomledd mellom elever som ønsker læreplass og bedrifter som tar inn lærlinger. Det finnes også et spesialisert opplæringskontor som kun har fokus på grafisk bransje (mediegrafikere, trykkere, bokbindere, serigrafer), og noen andre som har grafisk bransje som et av sine hovedfokus. HER FINNER DU EN OVERSIKT.

– Hva gjør et opplæringskontor?

Opplæringskontorene eies medlemsbedriftene, det vil si alle bedrifter som ønsker å ta inn lærlinger, men som ikke ønsker å stå med det fulle ansvaret for elevens utdanning. Opplæringskontorene har spisskompetanse på den type ansvar. Så de er formidlere av kontakt og tar ansvar for lærlingens opplæringsperiode.

– Hva om jeg selv finner en bedrift jeg ønsker å være i og bedriften er positive, men usikre fordi de ikke har hatt lærling tidligere og ikke er medlem av noe opplæringskontor?

Da tar du (eller skolen på dine vegne) kontakt med et regionalt opplæringskontor, eller med fylkeskommunens avdeling for fagopplæring, og så kontakter de bedriften og ordner formalitetene. Som ansvarlig for lærlingene er det også opplæringskontorets ansvar å kurse deg underveis i læreperioden slik at du er fullt utrustet for arbeidsmarkedet når den tid kommer.

– Hva om det ikke finnes et opplæringskontor for grafisk bransje i min region?

Ta kontakt med Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon! De har ansvar for østlandsområdet, men hjelper deg gjerne på vei selv om du bor på en annen kant av landet. Du kan også kontakte fylkeskommunen (klikk på yrkesopplæring). De vil hjelpe deg så godt de kan ved å bistå med råd og vink.

–Får lærlinger jobb etter endt læretid?

Så godt som alle som ønsker det går ut i jobb umiddelbart etter at de har fått svennebrev, og så finnes det noen som velger å gå tilbake til skolebenken.

– Hvis man går tilbake til skolebenken etter endt læretid: Hva er da vitsen med å være lærling?

Realkompetanse gir deg fortrinn i form av ekstrapoeng ved opptak til mange høgskoler. Praktisk arbeidserfaring kommer deg dessuten til gode i videre studier. Du vil for eksempel ha førstehåndskunnskap om alle ledd i ”produksjonen”. Du vil også være i stand til å ta til deg undervisning på en matnyttig måte, og i tillegg har du et godt utviklet nettverk i arbeidslivet som gir deg aksess når du vender tilbake med mer utdanning i bagasjen. Det viser seg om og om igjen at de som begynte med fagutdanning blir attraktive i arbeidsmarkedet. Om de velger å fylle på med mer utdanning ved en senere anledning blir de bare enda mer attraktive, mens de med lange utdanninger og ingen arbeidserfaring ofte står bakerst i køen for arbeidssøkere når de er ferdige med skolen. Derfor ender en del av dem opp som godt voksne læreplassøkere.

– Så hva bør jeg gjøre hvis jeg har sterk interesse for et fag?

Ta kontakt med opplæringskontor eller direkte med en bedrift. Og ikke gi opp om du ikke får full klaff første gang. Bit deg fast. Som regel har manglende svar eller lav interesse null og niks å gjøre med deg personlig. Det handler som oftest om at folk har hendene fulle og velger å overse det som kan bli enda en oppgave på timeplanen. Din jobb er å overbevise dem om at du er bryet verdt. Og det er du vel?

– Hva skal til for å få læreplass?

God prestasjonsevne og lavt fravær. I arbeidslivet generelt er det ikke veldig populært med unnasluntrere, så dette med eget fravær er noe du bør være oppmerksom på fra du begynner på videregående. Et eksamensbevis med skyhøyt fravær reduserer dine muligheter for både PTF i vg1 og vg2, læreplass og jobb – om du da ikke kan begrunne fraværet, enten med alvorlig sykdom eller noe annet. Har du for eksempel tatt lappen kan jo det fort trekke mange timer av en skoledag, men for en bedrift kan en ansatt med sertifikat være et stort pluss. 


Både-og, ikke enten-eller

– Burde jeg søke læreplass i stedet for å pushe meg igjennom et påbygningsår?

Om du ikke vet hvorfor du tvinger deg selv til et påbygningsår: Ja! Det finnes mange karrieremuligheter om du går lærlingeveien, blant annet igjennom videreutdanning. I tillegg har du nå rett til å ta påbygningsåret når du måtte ønske det etter endt læretid (eller du kan selvfølgelig også ta det på kveldstid mens du er lærling). Så her er det snakk om både-og, ikke enten-eller. En ting som er viktig å nevne, er at du ved å søke om læreplass ikke utelukker muligheten til samtidig å søke om det tredje påbygningsåret. Slik sikrer du deg og kan velge skolen om du ikke får den læreplassen du drømte om.

– Er det andre ting jeg kan gjøre for å få den læreplassen jeg ønsker meg?

Om du vil ut i læra kan det også være et smart trekk å ta prosjekt til fordypning (PTF) på vg2 i en bedrift du kunne tenke deg å jobbe i. Det er alltid enklere for en bedrift å ta inn en lærling de allerede kjenner enn en de ikke aner noe om.

 

HER FINNER DU GODE RÅD FOR SØKNADSSKRIVING!!!!!!


HER FINNER DU EN OVERSIKT over kontorer og mennesker du kan kontakte om du ønsker deg en læreplass innen grafisk/visuell bransje.

 

« Tilbake

 
 
Fellesforbundet
Mediebedriftene
NHO Grafisk