Start

For elever

For bedrifter

For skole

For foreldre

For tillittsvalgte

For lærlinger

Fra MK-demonstrasjonen utenfor Stortinget den 19. mars 2013.

Stortingsmelding 20, ”På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen” ble behandlet av stortinget den 14. Juni 2013. I den fremmet regjeringen forslag om at utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon skulle endre status fra yrkesfaglig til studieforberedende. Det viktigste argumentet for endringen er at 97 prosent av elevene som velger MK tar påbygning det siste året.

Forslaget ble vedtatt av Stortinget.

KRF og Venstre fremmet et motforslag om en hybridmodell basert på et annet løp enn 2+2-modellen.

Forslaget ble ikke bifalt av Stortinget (92 mot 6 stemmer)

Kristin Halvorsen vektla at merknadene som fulgte med flertallsavgjørelsen i Stortinget likevel inviterer til videre dialog om hvordan man skal løse utfordringene med hensyn til mediefag.

Skal jobbe for MK som fortsatt hybrid

I kjølvannet av skjebnedagen har medielærling snakket med Knut Øygard, leder for faglig råd for medier og kommunikasjon.

– Hvordan står det til for MK? Hvor går veien videre for dere som jobber med dette?

– Vi fikk ikke resultatet vi håpet på, men vi fikk et resultat som var mye bedre enn det kunne blitt, for meldingen inneholder mange av de tiltakene vi har etterlyst, som mulighet for kryssløp, tilpasningsmuligheter og fordelingsopplegg. Dette gjelder ikke bare MK, men alle yrkesfag. At man da samtidig velger å gjøre MK om til studieforberedende, helt i strid med resten av meldinga, oppleves som frustrerende, men når det er sagt så velger vi å fokusere på mulighetene som ligger i meldingen. MK har vært en hybrid basert i det yrkesfaglige, nå vil vi jobbe for at det fremdeles skal være en hybrid, med fundament i det studieforberedende.

Stortingets vedtak påpeker faktisk også at eksisterende fag skal ivaretas og nye etableres innen MK. For eksempel etterlyser man en tydeligere fordypning innen interaktiv design, film, og lyd og scene. Man spør også om det er hensiktsmessig at mediegrafikerfaget er så bredt anlagt som det er i dag, eller om man ville være tjent med en tydeligere spesialisering.

– Dette høres motstridende ut. Om man gjør MK om til et studieforberedende løp legger man jo opp til å kutte det meste av praksisen man inntil nå har hatt hovedfokus på?

– Det er riktig. Tror ikke de som har gjort beslutningene har tenkt så nøye over akkurat dette, men det er i denne motsetningen at åpningene for konstruktive løsninger også finnes. Når går det formelle sin gang, byråkratiet arbeider langsomt, og i mellomtiden ser vi på hva som er mulig å gjøre for at et studieforberedende MK skal kunne ivareta lærefagene på en best mulig måte. Hva skal til for at de som har studieforberedende MK får en kompetanse som er bra nok til å starte i læra? Det skal vi finne ut av, og så går vi inn i prosessen og forteller hvordan vi ønsker å ha det. Våre ønsker kommer helt sikkert til å kollidere med andre prinsipper og hensyn, men det tar vi når den tid kommer.

MK som plattform for fremtidens fagarbeidere

– MK legges ned som yrkesfaglig utdanningsløp i samme øyeblikk som fagkretsen for mediefagene er i stor utvikling og stadig fler forstår at det trengs spesialiserte fagarbeidere innen en rekke av mediebransjene, og ikke bare innen grafisk. Slik er jo MK mer enn mange andre en fremtidens utdanning for veldig mange av fremtidens fagarbeidere. Filmproduksjonsselskapene har for eksempel ganske nylig fått øynene opp for lærlingordningen. Alle lærlingene som tas inn hentes fr MK. Utdanningsminister Halvorsen på sin side gir uttrykk for at hun ser på MK som en yrkesforberedende linje for journalister og sier at de trenger fag som geografi, etikk, religion, fremmedspråk. Det høres ut som et ganske snevet syn på en breddeutdanning som skal skolere til veldig mange typer læreplasser?

– I den sammenheng kan man kanskje stille seg spørsmålet om bredden faget fronter utad er med på å usynliggjøre den kompetansen de forskjellige elevene faktisk har, og at den også svekker mediegrafikertittelens identitet, ikke bare for politikerne, men også for bedriftene. Dette er noe vi kommer til å ta tak i, og det blir viktig å involvere og utfordre både skole og bransje på akkurat dette. Hvordan skal fremtidens fagutdanning innen mediebransjen være? Hva gir en best mulig fagarbeiderutdanning? Hvordan ser den ut i forhold til en høgskoleutdanning? Slik det fungerer nå er det jo først når man velger læreplass at den virkelige spesialiseringen begynner – film, web, grafisk, lyd, redaksjonelt osv. –  basert på det felles grunnlaget man får fra to år på skolen og som alle som jobber i mediebransjen bør ha.

– Hvis vi klarer å poengtere hva det vil si å ha utdanning på fagarbeidernivå, for eksempel innen film, så tror jeg mange bedrifter ville sagt at det er akkurat det vi trenger. Her er det også nødvendig å utfordre akademiseringen som pågår. Vi har en desentralisert skole som er dominert av et akademisk fokus. Det innebærer at overalt der det ikke finnes klare vedtak for å bygge opp under yrkesfag er det stor risiko for at det ikke skjer.

– Hva med å opprette en ren fagarbeiderutdanning?

– Hittil er oppfatningen at det blir et for spinkelt søkningsgrunnlag. Mange søkere bidrar til god økonomi, som er godt for lærekrefter, bredde, utstyr osv.

– Så hvilken vei ser dere?

– Vanskelig å si før vi har kommet i gang med å utarbeide nye strategier, men en mulighet ligger jo i dette at videregående opplæring ikke lenger er kvoteregulert. Da kan vi kanskje se for oss et løp på fem år i stedet for fire, der man får fagbrev og studiekompetanse under et. Dette er noe også TAF (teknisk allmenfag) jobber for. De har veldig god erfaring med å gjøre dette på fire år, men ønsker seg et ekstra for å få med flere elever. Det kunne kanskje også gått an å legge den yrkesrettede delen av MK inn under en av de allerede eksisterende yrkesrettede skolelinjene, lage et nytt løp der og låse det til yrkesfaglig. Adgang til kryssløp ville jo ligget der likevel.

– Det høres ut som om det må både spinning og veving til her…

– Ja. Toget går, og når vi har valgt å se lyst på det og være med, så er det bare å stå på. De sier at nye ordninger vil tre i kraft tidligst 2015. Kommende høst skal vi derfor bruke på å bevisstgjøre bransjen, for det vi presenterer for politikerne må være klart og tydelig fra vår side. Da kreves det vilje til retning og forankring blant mange aktører, også de som i utgangspunktet ikke har eierskap til utvikling og kompetanse.


På grunn av sommerferieavvikling har ikke Øygard fått mulighet til å sitatsjekke intervjuet. 

 
Les mer om MKs skjebne på Mediepedagogenes sider

 

 

 

 

 

 

 

 

« Tilbake

 
 
Fellesforbundet
Mediebedriftene
NHO Grafisk