Start

For elever

For bedrifter

For skole

For foreldre

For tillittsvalgte

For lærlinger

Denne plansjen viser nåværende situasjon for de som velger yrkesløpet og de som velger påbygningsår.

Fremtiden for MK-linja er usikker. Nå har faglig råd for medier og kommunikasjon sendt sine forslag til ny ordning til Utdanningsdirektoratet. 

I Stortingsmelding 20, som kom ut før sommerferien settes det spørsmålstegn ved MKs fremtid som todelt løp der man etter to år enten kan søke seg ut i læra eller ta et tredjeår på skolen som sikrer studiekompetanse. Siden 97 % av elevene velger studiekompetanse fremfor lære, mener man at MK ikke lenger bør være lagt opp som et yrkesfaglig løp med mulighet for et påbygningsår, men heller omformes til et studieforberedende løp. Dette innebærer kutt i de praktiske fagene og større fokus på teorifag også i første og andre klasse.

Årlig er det altså bare 100 elever av de 5000 som søker seg til MK som ønsker å bli lærlinger, og dette er grunnen til at man mener linja slik den er utformet i dag, ikke har livets rett. Men hva skal man gjøre med de hundre som ønsker å bli lærlinger om man legger ned MK slik den fungerer i dag?

Et forslag har vært å “sende” dem som vil bli lærlinger til design og håndverkslinja, som allerede har et bredt tilfang av forskjellige yrkesløp å forvalte. Skjer dette risikerer man for det første å vanne ut det faglige nivået man er nødt til å opprettholde om bedriftene skal se noe poeng i å ta inn lærlinger. For det andre ser man nettopp i disse dager at mediegrafikerfaget forandrer seg, det vil si at stadig nye bransjer får behov for yrkesutøvere som har bakgrunn i nettopp medier og kommunikasjon. Dette burde ikke føre til utvanning men tvert imot et større fokus på spesialisering innen MK de første tå årene. Nye tider krever ny kompetanse, og feltet som forvaltes av MK, altså medier og kommunikasjon, opplever stadig at nye yrkesspesialiseringer blir aktuelle. En grafisk designer må ha ganske andre kunnskaper enn en filmklipper, en filmfotograf, en web-designer eller en profileringsdesigner. Samtidig er flere av de elektroniske verktøyene som brukes de samme, i tillegg til at bruken av medier som kommunikasjonsform ligger i bunn som teoretisk fundamentet for dem alle.  

Derfor: Sett med yrkesfaglige briller kan nedleggelsen av MK slik den fungerer i dag bli en katastrofe for dem som ønsker å gå i læra.

Så hva skjer?

Selv om stortinget vedtok stortingsmeldingen, mente daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen at merknadene som fulgte med flertallsavgjørelsen i Stortinget likevel inviterte til videre dialog om hvordan man kunne løse utfordringene med hensyn til mediefag. Faglig råd for Medier og kommunikasjon ble bedt om å komme med innspill. De har jobbet på spreng i hele høst, og den 28. november i år leverte de sine forslag til Utdanningsdirektoratet.

Der fokuserer de på å argumentere for at muligheten til å bli lærling må og skal bestå, men at rammeverket forandres noe.

Kari Jørgensen er lærer på Elvebakken skole og sitter i Faglig råd for MK. På Facebook-siden til medielærerne i Norge sier hun dette: Faglig råd for medier og kommunikasjon mener forutsetningene fra Stortingsvedtaket i juni best kan innfris ved at det etableres en ny felles struktur som omfatter både et yrkesfaglig løp og et studieforberedende løp. FRMK mener dette best kan løses ved at disse løpene er knyttet tett sammen og foreslår med utgangspunktet i dette at det etableres en struktur med felles Vg1 MK. Etter sluttført Vg1 velger elevene enten et studieforberedende løp eller et yrkesfaglig løp.

MK-elever som velger et yrkesfaglig løp (2+2 år) vil, etter bestått fagprøve, ha rett til påbygg for å oppnå studiekompetanse (Jmf. Tiltak i meld.st. 20 om rett til påbygg etter fullført fag- og yrkesopplæring)

Tilsvarende vil MK-elever som fullfører et studieforberedende løp (3 år) ha rett til en fullverdig fagutdanning med en to-årig læretid med sikte på å kunne avlegge fag- og svennebrev.

Om du ønsker å lese rådets innspill i sin fulle bredde: Last ned brevet til Utdanningsdirektoratet HER.

Venstre og Kristilig Folkeparti stemte imot stortingsmeldingen tidligere i år og kom med forslag om en hybridmodell. Med utgangspunkt i dette forslaget  fremmet Venstres Iselin Nybø et spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen den 6. desember der hun lurer på hvor den nye kunnskapsministeren står i denne saken. Spørsmål og svar kan du lese HER.

Neste skritt i saken: Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til nye læreplaner og fag- og timefordeling basert på omtalen i St. meld. 20. De faktiske endringene vil avhenge av hvordan dette forslaget utarbeides. Forslaget bygger blant annet på innspillet fra faglig råd for medier og kommunikasjon. Høringen står til våren. Så den som lever får se…

Anne Cappelen Grandt fra Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon tegner og forteller om lærlingeordningen for MK-linja på Bjørnholt skole i Oslo vinter 2013.
 

« Tilbake

 
 
Fellesforbundet
Mediebedriftene
NHO Grafisk