Start

For elever

For bedrifter

For skole

For foreldre

For tillittsvalgte

For lærlinger

Skreddersøm av medarbeidere

Fra venstre: Leder for drift og utvikling, Ole Petter F. Bernhus, mediegrafikerlærlingene Birgitte Rishatt og Emil Fabio Herrera Steinhov, faglig ansvarlig Lars A. Brukwicki. Foto: kristin von Hirsch
Foto: Kristin von Hirsch

Mer oppmerksomhet om rekruttering til yrkesfagene de siste årene har ført til at fler unge ser denne yrkesveien som et verdig alternativ til høyere utdanning. Dersom bedriftene ikke tilbyr læreplasser, er man like langt. Schjærven Reklamebyrå er en av bedriftene i reklamebransjen som har tatt opp hansken.

– Reklamebransjen har, i de fjorten årene jeg har vært del av den, ikke hatt noen tradisjon for å benytte seg av lærlinger. Men med god erfaring fra egen læretid var det nærliggende for meg å tenke lærlinger også i Schjærven. Så julen 2012 bestemte vi oss, sier leder for drift og utvikling, Ole Petter F. Bernhus, i Schjærven AS.

Schjærven AS er et konsern med 123 ansatte som holder til midt i sentrum av Oslo, nærmere bestemt i Bygdøy Allé. Hva det vil si å ha lærlinger? De har ikke bare en, men to. Det er spesielt for reklamebransjen.

Det er Ateliér, Schjærvens taktiske avdeling, som har de to mediegrafikerlærlingene med på laget. Emil Fabio Herrera Steinhov, 18 år og rett fra MK-linja på videregående, og Birgitte Rishatt med bachelor i visuell kommunikasjon fra Høyskolen i Buskerud (HiB).

Opplæringssenteret

– Vi kom i kontakt med dem via Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon – en viktig bidragsyter til lærlingordningen. De gir oss den oppfølgningen vi har behov for og tar også det administrative ansvaret. Da kan vi konsentrere oss om det vi kan: lære dem hvordan man jobber i reklamebransjen.

Emil og Birgitte er plassert i et rom med to andre mediegrafikere. Lars A. Brukwicki er faglig og daglig ansvarlig for de to. Han gir dem oppgaver og ser til at de lærer det de skal i følge den overordnede planen – som opplæringssenteret varter opp med.

– Ca. tjue prosent av arbeidstiden til Lars går med på å følge opp lærlingene. Til gjengjeld får vi to fullgode yrkesutøvere ekstra. Lars får samtidig en variert og givende jobb. Ansvaret for lærlingene er en mulighet, ikke en byrde. Det er faktisk veldig givende og ikke minst utviklende å få lov å jobbe tett med ungdom på den måten.

Vinn- vinn

Brukwicki supplerer med at han også lærer mye av lærlingene. – De er kjempegode i all programvaren som vi som har jobbet her en stund ikke er like oppdatert i. Det nyter alle godt av. I tillegg er de flinkere på design enn jeg er, så utvekslingen går definitivt begge veier. Jeg vil også tilføye at selv om det er jeg som har hovedansvaret, er det viktig at alle på avdelingen er innstilt på å ha lærlinger. Da blir alt mye enklere. 

– Bernhus: Din beslutning om å ta inn lærlinger ser ut til å gi uttelling for flere enn lærlingene?

– Ja, det er realiteten. Mange ser på lærlinger som et stort prosjekt. At det fort tar et år å få dem til å bli oppegående, og så, når de endelig kommer på plussiden forsvinner de ut. Derfor tør de ikke. Sannheten er at lærlinger er en stor tilgang for bedriften fra dag en. Men for at det skal bli slik, er det ekstremt viktig med rekrutteringsprosessen, og det handler om å ta seg god tid til å intervjue kandidatene. Kriteriene for utvelgelse går først og fremst på å finne riktig personlighetstype, finne folk som passer til kulturen vår og har den riktige motivasjonen. De to vi valgte var veldig tydelige, både som personer og i forhold til ambisjoner. De var klare på hvilken retning de ønsket å gå – og det passet perfekt med våre behov.

Doing by learning

– Men aller først hadde vi en grundig intern gjennomgang der vi kartla behovene. Det kan være en utfordring å finne gode folk. Høyere utdanning er på ingen måte noen garanti. Derfor ønsket vi å ta kontroll over egen kompetanse og tenkte: hvorfor ikke ta den helt ut og skreddersy den?  Derfor handler det å ta inn lærlinger først og fremst om å utdanne egne folk. Vi er avhengige av å dyrke vår spesialkompetanse – som er retail, kjedemarkedsføring – og har derfor behov for å lære opp folk mot dette fagområdet. Retail fordrer en stor grafisk virksomhet i synk med web, TV, DM og annonser.

– Det er et håndverk, og ikke en teoretisk utdanning med krav om høyskole for å kunne utføre?

– Ja, må man ut i arbeidslivet så tidlig som mulig!

– Små bedrifter vil kanskje si at det er lett for dere å ha lærlinger siden dere er store.

– Antall ansatte i bedriften har ingenting å si. Et enkeltmannsforetak kan ha en lærling, uten problem. Det viktige er at man har tenkt nøye igjennom hva slags person man ønsker med på laget og hvorfor, slik at man tar riktige valg.

Viktig rolle

– Opplegget for lærlingene her?

– Vi er åpne for hvor de ender opp til sist, men underveis i læretiden skal de sirkulere i bedriften. Opplæringsplanen sørger for det. De er i utgangspunktet stasjonert her i Atelier, men skal innom alle avdelinger, det vil si at de skal innom konsulentene og kreatørene, og også ned på filmproduksjonsavdelingen. I tillegg kurses de jo jevnlig på Opplæringssenteret. Helt fantastisk for oss. De kommer tilbake og deler av sin nye kunnskap. Det tilfører masse. Opplæringssenterets innsats skal ikke undervurderes.

– Men det koster jo en del å være medlem? Penger som kunne gått fra staten og rett i egen lomme, om man ikke hadde et mellomledd men i stedet gjør alt selv?

– Nei nei! Helt feil. Det er lønnsomt å bruke Opplæringssenteret. De tar det fulle ansvaret for å følge opp lærlingene. Det gjør barrieren mindre og minimerer risikoen. De har innsikt og erfaring, De kan regelverket og vet hva som skal til. De kurser og veileder der det er behov. De er støttespillere og verdt hver krone!

–Når er lærlingene produksjonsdyktige?

– Det tør jeg nesten ikke si, men det var nesten fra dag en. Med andre ord, så langt fra noe tapsprosjekt som det går an å komme. I tillegg beriker de kulturen vår. For i motsetning til folk som har vært ute i jobb en stund, er lærlingene ikke farget av andre arbeidskulturer. De tar alt som kommer på strak arm. De er fulle av ny energi, og alle får lyst til å hjelpe dem og innlemme dem i fellesskapet. Det å lære handler jo vel så mye om å internalisere en kultur og prosessene som foregår. Du involveres, og da forstå du.

Ingen terskel

Så etter min mening finnes det ingen terskel for å ta inn lærlinger annet enn i folks hoder. På en måte er det bra at den er der, for det er jo en slags forpliktelse, man vil jo lykkes med prosjektet. Mange tenker kanskje at de ikke klarer å innfri. Men det stemmer ikke. Man tar inn ungdom, og er du førti og har vært i bransjen noen år vil du alltid ha masse å lære bort.

– Man har ikke plikt til å ansette lærlinger etter endt læretid, men dere ønsker altså å gjøre det?

– Absolutt. Det er selvfølgelig ingen garanti for at de ønsker å fortsetter sin yrkeskarriere hos oss, men vi har en sterk ambisjon om det, så vi sier innledningsvis i intervjuet mad dem at vi har et ønske om at de både lykkes og trives så godt at de blir her etter endt læretid.

Schjærven Reklamebyrå

 

                   

 

« Tilbake

 
 
Fellesforbundet
Mediebedriftene
NHO Grafisk