Start

For elever

For bedrifter

For skole

For foreldre

For tillittsvalgte

For lærlinger

Åtte år med lærlinger

Hocus Focus driver med etterarbeid av film.  Det har de gjort siden 1999, og med femten ansatte er de per i dag en av landets største bedrifter innen sitt felt. Den første lærlingen tok de inn for åtte år siden. Siden har det gått i ett. Lidenskap er utrolig viktig.

Hocus Focus holder til i smakfulle og romslige lokaler øverst på Rodeløkka i Oslo sentrum. Som ledd i trivselsstrategien har de egen lunsjkokk som serverer varm mat hver dag. Halv elleve siver restaurantlukten inn i hver eneste suite. Daglig leder Lene Cathrine Albertsen trekker i trådene sammen med sine to medeiere.

– Hocus Focus er barnet vårt. For at vi skal drive godt, må alle ha det gøy og trives på jobb. Det har vi jobbet mye med. Lærlingene er en del av denne arbeidskulturen. Når vi satser på en person, er det fordi vi ser at vedkommende etter hvert kan bli del av teamet.

– Dere har hatt lærlinger i åtte år. Og jeg som trodde det å tenke lærling var en nokså ny tanke for filmbransjen?

– Det er for så vidt riktig, i alle fall i forhold til spillefilmselskapene. For arbeidsflyten er det enklere for etterarbeid- og oppdragsfilmselskaper å ha lærlinger. Vi har faste rutiner og mange håndverksmessige funksjoner som skal fylles. For spillefilm går det litt mer i rykk og napp. Enten er det jobb døgnet rundt, eller helt stille. Da kan det fort bli mye dødtid for en lærling. Det ser for øvrig ut som om flere innen filmfeltet har begynt å få øynene opp for denne muligheten. Det gir gode ringvirkninger når lærlingene ender opp som topp yrkesutøvere.

– Hvordan ble dere oppmerksomme på ordningen?

– Den første vi fikk var Bengt Ove Sandnes, i dag en nøkkelperson i bedriften. Han solgte seg inn som kaffekoker/lærling via Opplæringssenteret. Jeg hadde ikke hørt om lærlingordningen, men ble fascinert av søknaden hans. Han hadde stor teknisk kunnskap og var kjent med programvaren og verktøyene vi bruker. Etter et møte med Bengt Ove forsto vi det var en fin mulighet å ansette ham. Vi var i en mellomfase, og trengte noen å lære opp fra bunnen av. Opplæringssenteret tok seg av alt det formelle og veiledet meg i oppfølgingen. I tillegg så jeg tydelig at Bengt Ove var en som visste hvor han ville og var sulten på å lære og praktisere. Så det var vår første erfaring, og siden har vi hatt lærlinger non stop.

– Hvordan har dere funnet frem til de riktige lærlingene?

– Noen har funnet oss, og i tillegg har vi vært i loopen hos Opplæringssenteret og fått presentert kandidater derfra. Det vi ser etter er sultne og vitebegjærlige folk som anser det å jobbe i bransjen som en livsstil snarere enn en ”jobb”. I tillegg må de forstå at de får tilgang til en skattekiste som bør utnyttes til fulle. Det må nesten være slik, ellers blir det ingen suksesshistorie. Mange synes det er spennende og gøy med film, men bare til et visst punkt. Lidenskap er utrolig viktig. Karakterer bryr vi oss svært lite om.

– Hva gir opplæringssenteret?

– Trygghet. Både i forhold til gjennomføring, men også i motsatt fall. For det er ikke alltid det fungerer med en lærling. Også da skal man ha en trygghet i forhold til oppfølgingen. Videre er det muligheten for kursing av lærlingene, og at de hjelper oss med å følge læreplanen.

– Hva kreves av dere om bedrift?

– Mange tror nok at det er mye oppfølgning. Det er det ikke. Dessuten er det feil fokus. Man må se lærlingene som ansatte fra første stund, gi dem oppgaver, inkludere dem og se for seg at dette er personer som kan være med videre. Alle våre ansatte er opptatt av lærlingene og ser at nøkkelen til suksess ligger i å få dem på banen så fort som mulig. Det skjer hvis alle er rause med kunnskap og tar litt ansvar. Vi ser på lærlingene som en investering, skreddersyr dem til fremtidige medarbeidere. Vi garanterer ikke jobb, men håper det ender med det. Det er viktig å gi dem rom og mulighet til å føle seg frem til hvilken del av etterarbeid som passer dem. Man blir alltid best i det man er interesserer seg for, og når de blir best, blir de gull for bedriften.

– Når begynner de å lønne seg?

– Våre har gitt avkastning fra første stund, men full uttelling? La oss si etter et halvt år? Man skal også huske at unge folk gjør masse for miljøet. Ny humor, nye tenkemåter, også i form av tilnærming til faget. Så de drar inn nye kunder.

– Hvorfor ta inn en lærling i stedet for en runner/kaffekoker?

– Mange fra runner-køen vil ofte bli regissører og gjør hva som helst for å få et bein innafor. For oss er det viktig å finne de teknisk interesserte, og lærlingene er av den kaliberen. Filmbransjen er yrkesfag, med mange funksjoner. Vi er opptatt av håndverkerne.

Eneste høna i kurven

– Film, og kanskje særlig etterarbeid, er en mannsdominert bransje. Lærling Elin er eneste høna i kurven her. Var det viktig å få inn ei jente?

– Vi hadde åtte kandidater på intervju denne gangen, og uavhengig av kjønn var det Elin som hadde de beste kvalifikasjonene. Utover det, var det veldig bra å få inn ei jente. Om det finnes jenter i bedriftene, jobber de som regel på kunde, salgs- og produsentsiden, - pluss noen få klippere. Det er alltid fint med et blandet miljø.

 

« Tilbake

 
 
Fellesforbundet
Mediebedriftene
NHO Grafisk