Start

For elever

For bedrifter

For skole

For foreldre

For tillittsvalgte

For lærlinger

Et MK for fremtidens behov

Medier og kommunikasjon blir endret fra yrkesfaglig til studieforberedende fag fra 1. august 2016. For at det nye opplegget skal bli best mulig tilpasset det arbeidslivet trenger av kunnskap og ferdigheter, har Opplæringssenteret på oppdrag fra Faglig råd gjennomført en undersøkelse for å kartlegge arbeidslivets fremtidige behov. Målet er å lage Medier og Kommunikasjon så god at bransjen ikke nøler med å ta inn flere fagarbeidere.

På Dialogkonferansen, som har formålet å styrke kontakten mellom arbeidslivet og skolen ble innholdet i undersøkelsen presentert for første gang.

I dag er det et 50 talls lærlinger ute, og forhåpentligvis vil dette tallet øke. I øyeblikket blir det rekruttert flere lærlinger.

-Når læreplanene for MK skal legges, må de være fremtidsrettet, ikke for å dekke dagens behov. Da vil de være utdaterte når de innføres, sa Willy Jordet. Utviklingen innenfor medie- og kommunikasjonsbransjen går med rakettfart.

Innenfor medier og kommunikasjon er det tre sentrale trender; Digitalisering, bransjeglidning og mediekonvergens.  Med dette i bakhodet har Opplæringssenteret hatt følgende mandat fra Faglig råd: "Arbeidslivets behov skal legges til grunn for et endret MK-fag, samt vurdering av eventuelt nye lærefag. Faglig råd ønsker en kartlegging av bransjens kompetansebehov i den forbindelse". Det er gjennomført dybdeintervjuer og gruppediskusjoner, foretatt en kompetansekartlegging blant Opplæringssenterets medlemsbedrifter og samlet artikler, deltagelse på seminarer og lest stillingsannonser. Forstudien har gitt et meget godt grunnlag for videre arbeid med fremtidig MK-faget.

Her er noen av konklusjonene om fremtidig kompetansebehov:

  • Grunnleggende kunnskap om medier og kommunikasjon
  • Data og web må prioriteres (koding, programmering, datastrukturering, visuell utforming, interaksjonsdesign, brukervennlighet og publiseringsløsninger)
  • Beherske "state of the art" programvare/verktøy – samt kunne tilegne seg nye verktøy
  • Tradisjonell kunnskap like viktig som før (typografi, bildebehandling, fargelære, formsans, komposisjonsprinsipper og håndskisser)
  • Kreativitet (ideskaping, visuell utforming, storytelling, kreative og effektive systemløsninger)
  • Verdikjedekompetanse: Behov for tverrfaglig kompetanse (design + koding/programmering, design + innhold, forstå kunden/tolke en vrief, lage løsninger, produsere – og ikke minst god forretningsforståelse, forstå hvordan verdier skapes)
  • Spesialisering: Film/foto/lyd, webutvikling og papirbasert kommunikasjon. Ønskelig med en bransjemessig spesialisering kombinert med kompetansebredde
  • Personlig egenskaper: Fokus på holdninger og adferd

Gi faget/opplæringsprogrammet økt prestisje:

Det vil styrke MK dersom man klarer å øke prestisjen gjennom strengere opptakskrav, mer spesialiserte skoler, færre/mer homogene klasser og bedre "drahjelp" fra hjem/skole/klasse. Det kreves bedre kvalitet på undervisningen i web og data, og ett tiltak er etterutdanning av lærere og bruk av eksterne lærekrefter.

Tidlig kontakt mellom elever og arbeidsliv:

Det er viktig å forberede elevene godt på hva som møter dem ute i arbeidslivet. Det krever at elevene får tidlig i utdannelsesløpet god kontakt med aktuelle bedrifter. Det kan skje gjennom utplassering, fordypning og prosjekter. Men det er også interessant med eksterne forelesere og besøk på bedrifter.

Willy Jordet konkluderte sitt innlegg med tilrådningen: - viderefør en fagutdanning innen Medier og kommunikasjon basert på brukerens behov. Bransjen har behov for fagfolk med kompetanse innen medieproduksjon. Unge kommunikasjonstalent har behov for et utdanningstilbud som gir gode karrieremuligheter.

 

 

 

 

 

« Tilbake

 
 
Fellesforbundet
Mediebedriftene
NHO Grafisk