Skummelt å bli lærling?
Rolf Wesenberg jobber som faglig leder og lærlingansvarlig på Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon i Oslo og Akershus. Det betyr at han blant annet reiser rundt på de videregående skolene og informerer om lærlingordningen. Før jul ble medielarling med som flue på veggen da Rolf besøkte Vg2, medier og kommunikasjon på Lillestrøm.
Vi ankommer halv ni og møtes av en morgenstille forsamling elever og datamaskinene deres. Noen henter den andre klassen, og så er Rolf i gang, godt hjulpet av Eivind Kise (18), fersk lærling i filmproduksjonsfirmaet 4 ½. For det er alltid innteressant å høre hva lærlingene selv har å si.
Blant elevene har så mange som halvparten planer om å gå videre med mediefag etter endt videregående. Likevel er det foreløpig bare én som har planer om å bli lærling.
Hvorfor er det slik?
– En grunn kan være vrangforestillingen om at høyere utdanning er eneste mulighet om man har ambisjoner om å bli til noe her i verden.
– En annen grunn kan være at skolenes informasjon om lærlingordningen er for dårlig.
Rolf reiser rundt for å bøte på begge. For det er ikke slik at høyere utdanning er det eneste saliggjørende.
Visste du at om du ønsker deg en jobb innen mediebransjen, så kan lærlingplass være et vel så godt alternativ som høyere utdanning?
Grunner:
– Du kommer tidlig inn i bransjen og blir kjent med alle deler av den, helt fra grunnen. Underveis kan du spesialisere deg ut fra dine erfaringer og preferanser.
– Du opparbeider deg tidlig et stort nettverk av viktige fremtidige samarbeidspartnere, og i de fleste deler av mediebransjen er jobbnettverk avgjørende.
– Er du flink og vil noe, legger folk merke til deg og ønsker deg med på laget. Da kommer du med på laget fra du er 20 i stedet for 26. Slik får du et verdifullt forsprang på din egen generasjon.
– Som lærling får du lønn under opplæring. Ikke full lønn, men mye når alternativet er høye studielån. Første halvår får du 8000 kr måneden, og så går du trappene opp til 16 000 i måneden det siste halve året.
– Som lærling får du også tilbud om en rekke gratis kurs fra Opplæringssenteret i Adobeprogrammene og andre aktuelle program for redigering og etterarbeid, samt kreative kurs og workshops.
– Som lærling kan du også søke om utplassering i utenlandske bedrifter i alt fra seks uker til ti måneder. Du vil da lære språk i tillegg til at du lærer mye om hvordan de jobber i andre land. Du får også et internasjonalt godkjent sertifikat, Europass, som bevis på at du har jobbet i utlandet. Utplassering er støttet hundre prosent av det offentlige, så alt du trenger er lommepenger.
– Ønsker du studiekompetanse etter endt læretid, er det mulig å ta påbygningsåret på videregående frem til fylte 24, eller du kan ta det som privatist når som helst i livet. Det er også fullt mulig å få innpass ved høyere utdanning med realkompetanse. Så fagbrev/svennebrev er altså ikke slutten, men begynnelsen,
…for den som vil.
Er du nyskjerrig? Har du spørsmål?
Du finner mye nyttig informasjon om utdanning innen deg grafiske fagene på medielarlings elevsider. Du kan også kontakte Opplæringssenteret.
Enkle råd for søknadsskriving (om du vil bli lærling)
Her finner du noen lenker til korte intervjuer med lærlinger og tidligere lærlinger:
Eivind Kise (18) - filmlærling produksjonsselskapet 4 1/2
Eirik Høyme Rogn (24) - webdesigner og medeier i Kreativ Strek
Mari Groeng (24) - grafisk designer på 07
Kjersti Sandkvist Halden - mediegrafiker
Les om Torjus Nikolai Bjåen og Jon-Morten Kristiansen i 07-Web
Les om Jeanette Aga, lærling i Aftenposten
Victoria Westby (19) - mediegrafikerlærling i Wisa
Jeanette Moe Gregersen (21) - mediegrafikerlærling i avisa Nationen
Sandra Smedegaard Nielsen (19) - mediegrafikerlærling i Nycomed
Ida Aasengen Lervang, lærling i Tid og Rom reklamebyrå
Thomas Halvorsen - rotasjons-trykker i avistrykkeri
Amir Omar - Ark-trykker i lite trykkeri
Lenke til mediegrafikerutdanningen på www.vilbli.no
Hva er prosjekt til fordypning? (PTF)
Forfatter: Tekst og foto: Kristin von Hirsch
« Tilbake