Lærling? Hva er vitsen?
Noen bedrifter tar inn lærlinger ? år etter år, men langt de fleste tar aldri inn lærlinger. Grunnene til det er mange, skal vi tro bedriftene. Men er de reelle? Eller er de antakelser?
Her vil vi forsøke å ta tyren ved hornene ved å besvare de vanligste utsagnene som serveres som grunn for ikke å ta inn lærlinger.
– Vi må ansette dem etter at læretiden er over. Det har vi ikke mulighet til.
Man har ingen plikt til å ansette en lærling etter endt læretid. Avtalen som opprettes når lærlingen begynner gjelder kun for læretiden.
Snu heller på flisa og tenk: Vi har ikke kapasitet til å ansette nye folk, men vi har kapasitet til å gi en ungdom muligheten til en yrkesutdannelse, samtidig med at vi er med på å opprettholde tilsiget av flinke folk med fagbrev i bransjen.
– Vi driver så smalt at vi ikke kan tilby lærlingen den bredden hun trenger i opplæringen for å få godkjent læretiden.
Fylkenes opplæringskontorer sørger for kursing av lærlingene, slik at bredden beholdes selv om bedriften ikke kan tilby alt som skal til for å utfylle læreplanens krav.
Dessuten: Det er fullt mulig å dele en lærling med en annen bedrift. Eks: Et rotasjonstrykkeri kan dele en mediegrafikerlærling med en mer kreativ bedrift som jobber i en annen ende av samme produksjonskjede, som et forlag, en avisredaksjon eller lignende.
– Vi er for få ansatte til å ha en egen lærling / Jeg er jo bare en.
Antall ansatte i en bedrift har ingenting å si for om du vil ha glede av en lærling eller ikke. En lærling er ikke avhengig av å være en brikke i et stort maskineri for å lære. Det finnes faktisk en god del enkeltmannsforetak som har hatt enorm glede av å ha lærling – og vise versa. For enkeltmannsforetaket får plutselig hundre prosent økning i kapasiteten, og lærlingen lærer å gjøre alt, akkurat som sin arbeidsgiver, og hva er vel bedre?
– Vi har så mye å gjøre at vi ikke har tid til å ta oss av en lærling.
En lærling er ikke en klamp om foten. Ei heller trenger hun konstant tilsyn og ettersyn. Tar du inn en lærling fordrer det selvfølgelig en beskjeden ekstrainnsats fra bedriften de første månedene, men erfaringsmessig vet vi at lærlingene fort blir en ressurs for bedriften, ansvarsfulle, oppegående, kreative og fulle av arbeidslyst som de er.
– Vi har måttet permittere flere av våre ansatte. Det er illojalt overfor disse å ta inn lærlinger.
Lærling er ikke lik billig arbeidskraft, selv om det koster en bedrift svært lite å ha en lærling i forhold til hva de får igjen. De kommer i tillegg til bemanningen. Dessuten: Å ta inn lærlinger er hjelp til selvhjelp for alle bransjer som periodevis sliter med rekruttering på grunn av redusert utdanningstilbud ved de videregående skolene. (bedre føre var …) Tar du inn en lærling er du med på å sikre at bransjen din ikke lider en langsom død.
– Vi vet jo aldri hvem vi får. Kanskje vi ender opp med en latsekk som bare er til bry.
Det er ikke slik at du må ta til takke med hvem som helst. Alle elever som ønsker seg lærlingplass skal søke skriftlig, og du får mulighet til å intervjue dem både en og to ganger slik du gjør ved vanlige ansettelsesprosedyrer. Viser lærlingen seg likevel som udugelig er det også mulig å oppheve avtalen.
Om du ikke synes det er nok, så husk på den nye ordningen PTF (prosjekt til fordypning). Igjennom denne ordningen kan du lære elevene å kjenne mens de fremdeles går på videregående skole, og du får muligheten til å vurdere dem for lærlingplass over tid uten at det koster deg en krone.
Så, til sist, vil vi gi deg enda et par gode grunner for hvorfor du absolutt bør ta inn en lærling.
– Om du er på utkikk etter ny arbeidskraft i bedriften, er både lærlingordningen og PTF (prosjekt til fordypning) alternativer du bør kaste deg over, rett og slett fordi de gir deg en unik mulighet til å skreddersy dine fremtidige medarbeidere.
– Om du ikke trenger arbeidskraft på de neste ti årene, er det likevel lurt å ta inn en lærling. De som gjør det kan opplyse om revitalisering av bedriften i form av:
- Nye, friske tanker fra nye generasjoner. En ekstra ressurs i bedriften alle vil ha stor glede av.
- Påtvungen oppfriskning av egen fagkunnskap, rett og slett fordi du er nødt til å tenke over hva du driver med når du skal forklare en arbeidsprosedyre til en som ikke vet. (Det er alltid nyttig å vite hvorfor man gjør ting – autopilot kan være både kjedelig og farlig.)
-
Ny kunnskap inn i bedriften. Eks1: Elever som kommer fra TIP og PIT har kunnskaper innenfor pneumatikk og elektronikk som trykkere av eldre årgang ikke har. Det betyr at de faktisk bringer inn og kan formidle ny kunnskap i bedriften, noe som igjen fører til at man ikke trenger innleid arbeidskraft om en maskin skulle slå seg vrang. Eks2: Mediegrafikerlærlinger er digitale innfødte. De er som regel lynraske på maskinen og kjappe til å lære nytt, samt lete opp hjelp og svar på nett. På dataprogramsiden kan de fort bli en ressurs som kan tilføre sine kolleger nye tips og triks, og raskere arbeidsmetoder.
Er du fremdeles i tvil? Er det noe du lurer på? Ta en titt på
eller ta kontakt med
- Niels E. Killi (GU)
- Hanne Hegh (GU)
- Opplæringssenteret v/Rolf Wesenberg
- De fylkesvise opplæringskontorene
Her kan du lese om bedrifter og lærlingene deres
– Det er ikke størrelsen det kommer an på - Tre lærlinger på Wisa
– 07 har lang og god erfaring med lærlinger
– Merkur-Trykk velger seg lærlinger igjennom PTF (prosjekt til fordypning)
– BK Grafisk - Skolebesøk gir resultater
– Thomas Halvorsen, lærling på Nr1Trykk
– Lars Petter Grønningen, PTF på Merkur
Forfatter: 15.04.10 KvH
« Tilbake
