De siste av de gamle
Noen der ute som ønsker seg en ekte førkrigs blysettemaskin av god kvalitet? I så fall må de slå til her og nå. For i juni legger karene på Strømmen Snartrykk inn årene for godt, og de gir bort maskinen til den som kan komme og hente den.
En god gammledags settemaskin
– Vil du se verdens styggeste maskin?
Et eventyrlig skaberakkel står innerst i rommet og minner om Fritz Langs fremtidsfilmer fra 1930-tallet. Men det er ikke en filmrekvisitt. Det er en ekte settemaskin. Og den er i ukentlig bruk! Tore Vestli er setter og har brukt denne maskinen siden 1968.
– Den setter tekst i bly. Se her: I denne gryta smelter vi blyet som bokstavene preges inn i. Ingvar skrur på strømmen når han kommer om morgenen så blyet er flytende når jeg kommer inn for å gjøre de jobbene vi fremdeles gjør på settemaskinen. Jeg slår inn teksten på tastaturet her, og hvert slag utløser en bokstav som fraktes fram hit, der de stiller seg opp og danner en linje – en setning. Vi kan godt lage et helt avsnitt under et.
Lydene fra maskinen er enda mer fantastiske enn utseendet. Det krasler og går, rakler, smekker og knakker. Forhistorisk og magisk for alle oss som er litt leie av computerstyrte maskiner i firkanta plastbokser der det ikke er mulig å se noe som helst.
– Setningen forsvinner opp her, bort der, ned hit, og så smeller den inn i den varme blysatsen og (klang, bink, plokk) – her har du setningen.
Jeg får en varm setning i hånden og leser bakvendt og speilvendt: Hvordan har du det i dag?
Gamlekara i sving
På Strømmen Snartrykk gjør de det altså på gamlemåten. Tore er eneste ansatte og den siste arbeidende blysetter i landet. Men snart er det over. Hverken han eller boktrykker og daglig leder Yngvar Christensen er lei seg for det, men tanken på at et fag og et håndverk forsvinner inn i historien for godt er tankevekkende.
For hvor mye vet unge nyutdannede trykkere og mediegrafikere om hvordan ting ble gjort før digitaliseringen?
Hvordan satte man for eksempel opp avissider før man gjorde det på skjerm? Eller en bok med 500 sider? Enten stod men ved en skuff full av blybokstaver og puttet en og en bokstav i en dertil egnet vinkelhake (opp ned og speilvendt selvfølgelig), til man hadde en linje ferdig. Så satte man linjen sammen med flere linjer laget på samme vis og ”fylte ut” en hel avisside på denne måten – eller man brukte en settemaskin.
– Setterne var på en måte dagens mediegrafikere. De bestemte sidens utseende, og de satte hver minste detalj og bokstav inn – for hånd. Derfor var de også skrifteksperter, baklengslesere og korrekturlesere. Vi som har drevet med dette i en menneskealder, er vel strengt tatt glade for at tidene har forandret seg. Tenk deg å gyve løs på Rutebok for Norge i mikroskrift …
Startet i 1965
Her på Strømmen Snartrykk kan du se og oppleve de gamle arbeidsprosessene på nært hold i en måned til, men i juni er det altså kroken på døra. Frem til da: Tore, som snart runder 74, jobber et par ganger i uka, mens Yngvar fortsatt jobber fulltid.
Det var Yngvar Christensen og broren Frank som startet opp sammen i 1965. Tore ble ansatt tre år senere. I 1980 bygde de nytt og egnet lokale i Skjærvaveien på Strømmen, og det er der de har holdt til siden.
– Vi var en av hver: bokbinder, boktrykker, offsettrykker – og så var det to settere og kontordame. Setterne var designerne. De tegnet sidene først, med skrifttyper og størrelser, og så gjorde de lay-out og korrektur, og til sist satte de sidene i bly – manuelt i settekasser før vi trykkerne tok over.
Cut and paste
– Men så ble det nye tider. Fra bly gikk vi over til det vi kaller paste, der vi klistret opp sidene for hånd og avfotograferte dem. Da var lysbordet arbeidsplassen, med millimeterpapir, rutenett og voksapparat. Man brukte voks i stedet for lim. Og den ferdige pasten lagret man i kundearkiv i store konvolutter, en for hver kunde. Hvis de forandret seg til AS eller fikk nytt telefonnummer, måtte vi fram med arket, klippe og lime på nytt, avfotografere på nytt. Akkurat som man gjør på skjerm. Vi gikk selvfølgelig på kurs for å lære å paste, og så kom Mac’en ...
Mac-avdeling fra 1997
Tidlig på nittitallet kom datateknologien for alvor på banen og revolusjonerte etter hvert det meste av folks arbeidsrutiner. En av de første yrkesgruppene som så gevinsten i å adaptere alt det nye var grafisk bransje. På Strømmen Snartrykk kjøpte de sin første datamaskin på 90-tallet.
– Dette er Mac-avdelingen – fotosetteriet. Den du ser der var den første Mac’en man fikk kjøpt som var grafisk retta. Vi bruker den enda, og den fungerer helt fint. Den har disketter som lagringsmedie. Her har vi ordrebekreftelsen.
I 96 betalte man den nette sum av 78.050 kr for full PowerMac-pakke med opplæring og programvare.
– Quark Express, Illustrator, Photoshop fulgte med. Vi skifta skjerm én gang, til en Sony Trinitron. Alt fungerer som smurt, så lenge maskinen ikke behøver å kommunisere med andre og mer moderne maskiner. Derfor har vi bare den – uten Internett. Vi bruker den til å lage kontorrekvisita, der vi tidligere pastet.
På Strømmen snartrykk har de hatt det meste av tenkelige grafiske jobber oppigjennom, men først og fremst har det gått i alle typer kontorrekvisita, småblader og programmer osv. Yngvar peker på skjermbildet.
– Den største kunden er dyrlegene i hele Norge. Et standard oppsett med foreningslogo trykket på konvolutter, kvitteringer, resepter, helseattester osv. De kan bare ringe inn, for originalene ligger her. Kvalitetsmessig er det like godt som alt det nye, men det er jo dyrt og tungvint dette her, og nå får jeg ikke tak i verken film eller plater lenger.
Yngvar trekker på skuldrene og smiler til sin kollega igjennom 42 år.
– Vi er rett og slett gått ut på dato, så nå er det på tide å gi seg.
- Her kan du se eksempler på skoleoppgaver for en setterlærling (mediegrafiker) fra 50-tallet.
- Her kan du se eksempler på skoleoppgaver for en boktrykkerlærling fra tidlig 60-tall.
Forfatter: tekst og foto: Kristin von Hirsch - 03.05.10
« Tilbake
