Start

For elever

For bedrifter

For skole

For foreldre

For tillittsvalgte

For lærlinger

Fremtidens mediegrafiker

Asgeir Olden fra Institutt for journalistikk.
Foto: Kristin von Hirsch

Grafisk bransje styres i dag fullt og helt av den digitale utviklingen. Nye, bedre og mer tidsbesparende løsninger for arbeidsflyt dukker stadig opp og hever kravene som settes til både eksisterende og nye mediegrafikere. Dette setter i sin tur nye krav til utdanningen.

I året som gikk snakket Asgeir Olden, faglig nestleder ved Institutt for journalistikk, om en ny tid for mediegrafikerfaget da Faglig råd for medier og kommunikasjon arrangerte dialogmøte på Elvebakken videregående skole.

Tema var kvalitet i opplæringen, og Olden tok tak i kvalitetsbegrepet og flettet det sammen med hva han ser som viktige kravspesifikasjoner for fremtidens mediegrafikere.

Olden påpekte at mediegrafikerfaget har beveget seg fra å være en stramt definert nisje til å fremstå som en litt diffus tittel med forgreninger i alle retninger. Dette byr både på utfordringer og nye muligheter. En av utfordringene er malstyring, som er blitt mer og mer vanlig innen alle former for medial produksjon. Malstyring oppleves av mange som både innskrenkende og begrensende, og dessuten fører det til nye runder med nedbemanning. Men både teknologi og malstyring er kommet for å bli, så det gjelder å være åpen, tenke nytt.

Olden brukte Sandefjord Blad som eksempel på kreativ tilnærming. Der har de ikke lenger mediegrafikere, kun tre grafiske designere som lager fleksible maler og produserer sider og grafikk. De får også stadig større ansvar for teksten. Jobben utfører de i tett samarbeid med journalist og fotograf.

Olden tror fremtidens mediegrafikere vil komme til å bevege seg i et terreng der glidende overganger mot en rekke andre redaksjonelle yrker blir normalen. Derfor vil de også ha behov for spesialisering innen alt fra bearbeiding av levende bilder og lyd til fontdesign.

Mye av spesialiseringen skjer i lærebedriften, men den felles kunnskapsplattformen elevene skal ha når de kommer ut i læra skal skolen sørge for, og den bør, slik Olden ser det, bestå av fire solide ”bærebjelker:

  • Den klassiske:
    Forankring i den klassiske yrkestradisjonen, med kunnskap om skriftsnitt, farger, luft, kontrast, linjer, harmoni, balanse.

  • Den kreative:
    Kreativ utfoldelse og visuelt talent er viktig for å heve standarden utover det malstyrte og predefinerte som ikke alltid passer. Denne evnen bør dyrkes.

  • Den infografiske:
    Å beherske infografikk er undervurdert. Infografikk er viktig kunnskap for å illustrere saker, både på papir og nett.

  • Den tekstuelle:
    En grunnleggende innsikt i språk er nødvendig. Man bør selv kunne skrive for å være i stand til å forkorte, forenkle og faktasjekke tekst.

Slik kartet ser ut fra Oldens ståsted, vil den største utfordringen for opplæringen ligge i det tekstuelle. Her er tradisjonen dårligst, og Olden gikk så langt som til å si at de som ikke lærer å beherske denne delen, kan glemme å få jobb.

Ord til ettertanke både for MK-lærere og MK-elever?

 
 
Fellesforbundet
Mediebedriftene
NHO Grafisk