Start

For elever

For bedrifter

For skole

For foreldre

For tillittsvalgte

For lærlinger

Pål Søhol - lærer på Etterstad videregående skole

Pål Søhol - lærer på Etterstad videregående skole

Ressursskole for trykkerutdanningen

Etterstad videregående skole i Oslo har status som ressursskole for de ca. femti fagene som dekkes av paraplybetegnelsen Teknikk og Industriell produksjon (TIP) – deriblant trykkerne. Det betyr at de har spesialkompetanse innen disse fagene og derfor skal kurse andre skoler og lærere. Pål Søhol jobber som lærer både for første og andreårselevene, og Medielærling besøkte ham for å få vite litt om hvordan de legger opp løpet for en videregående utdanning som skal dekke så mange forskjellige yrkesretninger.

– For de fleste ungdommene som begynner på TIP er det bare en ting som gjelder: bilmekaniker, så vår viktigste jobb det første året, er å introdusere elevene for andre yrkesmuligheter. En annen viktig oppgave vi har er å gå aktivt ut mot bedriftene for å informere og be om samarbeid, og så jobber vi mot ungdomsskolen. Jo tidligere ungdommene får informasjon, jo bedre.

Prosjekt til fordypning en god løsning

– Ellers mener vi her på Etterstad at sammenslåing av flere fag er en god ordning for yrkesfagene som sorterer under TIP, fordi mye av fundamentet er felles. Når det gjelder den spesifikke yrkesopplæringen ser vi på prosjekt til fordypning (PTF) – altså utplassering i bedrift – som vårt hovedverktøy. Det har tatt litt tid, men nå er ordningen endelig i ferd med å innarbeides, noe som betyr at også bransjene begynner å bli oppmerksomme på, og tilpasser seg, det nye systemet. Det er vi helt avhengige av, for Kunnskapsløftet er bygget på et nært samarbeid mellom skolen og bedriftene. Det finnes for eksempel ikke trykkemaskiner på skolene lenger, det er også de færreste av lærerne som har trykkerutdanning, så uten at bedriftene aktivt deltar ved å ta imot ungdommer i PTF, klarer vi ikke å gi et tilfredsstillende utdanningstilbud.

– Er det slik at bransjene som selv kontakter skolene er de som får mest utbytte i form av interesserte elever og derfor rekrutterer bedre enn passive bransjer?

– Absolutt. TIP fører til 23 mulige lærlingfag, og elevene må velge allerede etter første år, dvs. at de må ha PTF i det faget de ønsker lærlingkontrakt i, så da gjelder det for bedriftene å være tilstede hvis behovet for lærlinger er der. Og hvis man som bedrift ikke selv ønsker å bruke tid på dette, er det en meget god løsning at bransjen i fellesskap går sammen om å skape en felles plattform der bedriftene kan bli medlemmer og delegere ansvaret for skolebesøk, bedriftsbesøk osv til noen få som representerer alle – slik grafisk bransje har gjort det med Opplæringssenteret her i østlandsområdet. Vi oppfordrer faktisk bransjene til å gjøre det, fordi et slikt mellomledd gjør prosessen enkel for alle parter. Vi ser at det blant annet resulterer i fornøyde elever, og elever som opplever at de lærer og blir tatt på alvor når de er ute i PTF, er de aller beste markedsførere noen bransje kan få.

– Hvordan organiserer dere PTF her på Etterstad?

– Vi søker kontinuitet i opplæringen og sprer derfor utplasseringstiden ut over hele skoleåret. Målet er en dag i uka i bedrift for vg2-elevene, mens vi for vg1-elever kjører utplassering der det er mulig, eller skolegrupper med fagfokus en dag i uka. Det mest tidkrevende for vår del er å finne nok bedrifter som er villige til å ta imot elever, så nå går vi aktivt ut mot bedriftene og forteller hva elevene er gode for, hva slags basiskunnskap de får i løpet av de to første årene. Vi begynte med denne offensiven i fjor, og opplever allerede nå at det er en god strategi. For bransjefolk snakker med hverandre, og hvis noen prøver noe nytt – med godt resultat – så sprer det seg. For oss betyr det at bedriftene selv begynner å ta kontakt, og det trenger vi, for vi skal også ha tid til å undervise alle disse ungdommene som ofte ikke vet opp ned på en skrutrekker når de kommer ut av ungdomsskolen.

– Hva med lærernes egen kompetanse? Hvordan er det mulig å ha full oversikt over femti utdanningsforløp der 23 av dem er lærlingfag?

– Vi har ingen mulighet til å holde oss a jour med alle fagene, men vi jobber med å opparbeide en solid basiskunnskap. Personlig kunne jeg ingenting om grafiske fag før jeg for et par år siden ble tatt med inn i varmen på Opplæringssenteret sammen med den første gruppen med elever. Nå kan jeg mye. Jeg er ikke ekspert, men jeg vet nok til at jeg kan lose potensielle trykkere i riktig retning – og det er min viktigste oppgave som lærer. Så i år er målet å lære så mye jeg kan om produksjonsteknikeryrket. Jeg tar et fag per år.

 
 
Fellesforbundet
Mediebedriftene
NHO Grafisk